Det siste halve året har jeg hatt en ny kollega.
Hun sover aldri, blir aldri lei av alle ideene mine – og har forandret måten jeg jobber på.
Jeg har alltid hatt mange ideer. Det har aldri vært problemet mitt. Problemet har heller vært å få alle ideene til å gå i samme retning.
For hodet mitt fungerer omtrent sånn: Én idé blir til tre nye. De tre blir til syv. Plutselig har jeg kjøpt et domene, startet et nytt prosjekt og laget halve kurset før andre har rukket å si: «Kanskje vi skal lage en plan først?»
Plan kan vi lage etterpå.
Sånn har jeg alltid vært.
Jobber på med havet som instirasjon.
Igangsetter.
Og helt ærlig – jeg liker den siden av meg.
Men det siste halve året har jeg oppdaget noe som har endret måten jeg jobber på ganske kraftig.
AI.
Ikke fordi AI har gitt meg flere ideer. Det trenger jeg virkelig ikke hjelp til.
Men fordi AI har hjulpet meg å gjøre noe med dem.
I starten brukte jeg AI helt feil
Eller feil og feil. Jeg gjorde sikkert det de fleste gjør.
Jeg stilte et spørsmål.
Fikk et svar.
Kopierte kanskje noe av det.
Lukket ChatGPT.
Ferdig.
Og jeg tenkte vel egentlig:
Joda. Kjekt dette.
Men jeg skjønte overhodet ikke potensialet. For det var først da jeg sluttet å behandle AI som Google med litt bedre formuleringsevne, at det virkelig begynte å skje noe.
Jeg begynte å gi den kontekst. Masse kontekst.
Hvem er jeg?
Hva bygger jeg?
Hvem ønsker jeg å nå?
Hvordan tenker jeg?
Hva liker jeg?
Hva liker jeg absolutt IKKE?
Hvordan vil jeg kommunisere?
Hva er målene mine?
Hvor skal jeg om ti år?
Og kanskje viktigst av alt:
Jeg begynte å diskutere med den.
Nei. Dette er for generisk.
Nei. Dette høres ikke ut som meg.
Hvorfor mener du det?
Utfordre meg.
Gjør det enklere.
Hva er det jeg ikke ser her?
Da skjedde det noe.
AI gikk fra å være et sted jeg hentet svar til å bli et sted jeg tenkte.
Og her ble det virkelig interessant
Det siste halve året har jeg brukt AI til å bygge mye av det nye universet mitt.
Ikke til å bygge det for meg.
Men sammen med meg.
Vi har jobbet med den langsiktige retningen min.
Ryddet i alle ideene mine og funnet ut hva som faktisk hører sammen.
Bygget strukturen rundt nye trinegrung.com.
Definert hvem jeg egentlig ønsker å snakke til.
Utviklet kurs fra en løs idé i hodet mitt til moduler, leksjoner og kundereise.
Jobbet med nettsider.
Innhold.
Personlig merkevare.
Salg.
Systemer.
Strategi.
Og alle de små spørsmålene som dukker opp mellom de store.
Det fascinerende er at jeg fortsatt sitter med rattet.
Jeg bestemmer retningen.
Jeg kjenner menneskene jeg snakker til.
Jeg har erfaringene.
Jeg har meningene.
Jeg har historiene.
AI hjelper meg bare å få tak i alt sammen.
Og det er kanskje den største aha-opplevelsen min.
Mellom slagene har jeg hatt besøk.
Jeg trodde AI skulle gjøre ting mindre personlig
Det er jo litt ironisk.
For hvis alle bruker AI til å skrive tekster, lage innhold og bygge business – kommer ikke alt til å høres helt likt ut?
Jo.
Hvis vi bruker det helt likt.
Hvis jeg skriver:
«Lag et Instagram-innlegg om personlig merkevare»
...så kan jeg omtrent love deg at jeg får noe jeg aldri ville publisert.
Det høres ikke ut som meg.
Det kunne vært hvem som helst.
Og det er fullstendig uinteressant.
Men jo bedre jeg har lært AI hvem jeg er, hva jeg mener, hvordan jeg tenker og hvordan jeg kommuniserer, desto mer nyttig har verktøyet blitt.
Ikke fordi AI skal bestemme hvem jeg er.
Den jobben er fortsatt min.
Og det tror jeg er viktig.
AI skal ikke erstatte personligheten din.
Historien din.
Erfaringen din.
Kunnskapen din.
Magefølelsen din.
Stemmen din.
Den skal hjelpe deg å bruke mer av den.
For kanskje trenger du ikke flere ideer?
Det er i hvert fall ikke det jeg trenger.
Og kanskje kjenner du deg igjen.
Du har masse kunnskap.
Du har erfaring.
Du har ting du har lyst til å gjøre.
Kanskje du har tenkt på et kurs.
En business.
En bok.
En ny retning.
At du burde bli mer synlig.
At du burde få system på alt du allerede holder på med.
Men så blir det liggende der.
I hodet.
I notater på telefonen.
I dokumentet som heter «NY PLAN FINAL 4».
Jeg kjenner typen. 😅
Og da tror jeg AI kan bli utrolig interessant.
Ikke fordi den skal fortelle deg hva du skal gjøre med livet ditt.
Men fordi den kan hjelpe deg å få mer ut av det du allerede har i hodet.
Det er en ganske stor forskjell.
Hagen min i Spania begynner å ta form.
Jeg er fortsatt bare i starten
Det er kanskje det morsomste.
Jeg har jobbet digitalt siden 2004.
Jeg har vært gjennom blogg.
Facebook.
Instagram.
Video.
Nettsider.
Kurs.
Funnels.
Alle mulige systemer og plattformer.
Jeg har sett ganske mange «DETTE KOMMER TIL Å FORANDRE ALT»-øyeblikk.
Noen gjorde det.
Andre forsvant like fort som de kom.
Men AI?
Dette tror jeg er annerledes.
Ikke fordi vi alle skal bli AI-eksperter.
Det har i hvert fall ikke jeg noen planer om.
Men fordi dette er et verktøy som kan gjøre oss bedre til å bruke det vi allerede kan.
Og akkurat dét er jeg blitt skikkelig nysgjerrig på.
Derfor kommer det noe nytt
Jeg har brukt det siste halve året på å lære dette på min måte.
Prøvd.
Feilet.
Bygget.
Slettet.
Begynt på nytt.
Stilt tusen spørsmål.
Og sikkert sagt «NEI, dette høres ut som AI» omtrent like mange ganger.
Underveis har jeg tenkt én ting ganske ofte:
Dette skulle jeg ønske noen hadde vist meg da jeg begynte.
Ikke 700 AI-verktøy.
Ikke avanserte automasjoner.
Ikke et nytt språk jeg må lære meg før jeg i det hele tatt kan begynne.
Bare:
Hvordan bruker jeg dette i mitt eget liv og min egen business?
Hvordan får jeg AI til å forstå meg?
Hvordan bruker jeg det til å rydde tankene mine?
Utvikle ideene mine?
Jobbe smartere?
Skape innhold?
Bygge noe?
Og faktisk få ting gjort?
Det er dette jeg har lyst til å lære bort.
På min måte.
Enkelt.
Praktisk.
Og veldig lite A4.
Du skal ikke lære alt om AI.
Du skal lære å bruke AI til å få mer ut av det du allerede kan.
Jeg er ikke helt klar ennå.
Men hvis dette traff noe hos deg, kan du sette deg på ventelisten.
Da sier jeg fra når døren åpner.
